RIP kjære Ezio..

Det har vært en lang stund siden jeg har skrevet her inne. En stund orket jeg heller ikke å svare på spørsmål. Dette beklager jeg veldig.

Ikke bare har jeg hatt store forandringer på jobb med en svær omorganisering med ny seksjon, ny sjef og til dels nye oppgaver. Men Ezio var heller ikke helt pigg de siste månedene. 

Hos dyrlegen

Det begynte med at han lagde rare nasale lyder. Pipelyder fra nesen. Så vi bestilte time hos dyrlege. Men noe jeg fort fikk erfare er at det øyebliket du flytter ut av Oslo møtes du av dyrleger som ikke er opplært i små gnagere som hamstere. 😕

Den første vi gikk til ga opp nesten med en gang. Ja, her var det ikke mye å gjøre. Vi måtte være forberedt på at han var døende. Hun mente det mest sannsynlig var en svulst. Men vi fikk da antibiotika i håp om at det kunne hjelpe. Vi skulle gi antibiotika hver dag i en uke, morgen og kveld. Ezio var en tålmodig pasient, men ville helst være hos mamma Ida. 

Medisinen falt ikke i smak

For det første hatet Ezio smaken på medisinen. Han gikk som regel bak hjulet sitt etterpå for å brekke seg. Ikke en gang en godbit hjalp mye på smaken. 😬

For det andre så er jo hamstere nattaktive dyr. Å gi medisinen på kveldstid var greit nok, men om morgenen.. Jeg måtte altså i en hel uke vekke en syk hamster som endelig hadde klart å sovne for å gi æsje-medisin. Med Ella husker jeg at vi kun skulle gi medisinen en gang om dagen. Det får meg til å lure på om dyrlegen i det hele tatt husket på at hamstere sover på dagtid. 

Jeg var utrolig lettet når uken var omme og jeg slapp å plage Ezio. Man må aldri avslutte en antibiotikakur før hele kuren er gjennomført. For ellers virker den ikke skikkelig. Men jeg var veldig fristet til å gjøre nettopp det. 

Ny tur til dyrlegen

Virket kuren? Ikke egentlig. Kanskje litt? Han vraltet fortsatt rundt med disse pipelydene og det rev oss i hjertet. Men Ida nektet å gi opp, så vi fant en ny dyrlege. Hun hadde heller ikke peiling på hamster. Men hun tok seg god tid med ham. Lyttet, studerte og vurderte. Iom at antibiotikaen ikke hadde hjulpet ville hun ikke utsette ham for enda en kur. Men hun var enig med meg i at det ikke var noe i veien med lungene hans. Det var i nesen lydene kom fra. Det kunne være en svulst, men hun hadde ikke utsyr lite nok til å undersøke nærmere. Om han ble værre måtte vi vurdere å la ham gå. Men han virket jo pigg nok ellers mente hun. Han var jo tross alt en gammel kar. 

Så vi dro hjem. Vi oppdaget snart at var det varmt i rommet forsvant de nasale pipelydene. Så Idas rom ble det varmeste rommet i huset. Han ble piggere og løp rundt i hjulet sitt. Og oppførte seg ganske normalt. Men sov ikke lenger i huset sitt. Mulig det ble vanskelig å puste der inne? 

Senile Ezio

Han sov ute i en haug med dopapir. Drakk masse vann. Tisset mye. Noe som kan tyde på nyre problemer. Han hamstret ikke lenger. Men satt heller oppi matskålen og spiste. Løp i hjulet. Likte å bli kost med.

Men etterhvert ble det mer og mer tydelig at han var en gammel mann. Han løp ikke like pigg rundt som før. Noen ganger virket han litt senil. Gikk en retning. Stoppet og liksom lurte på hva det egentlig var han skulle. 

Når jeg holdt ham trodde han at fingrene mine var mat og småbet meg. Etzio har AlDRI bitt. Så her ble jeg tatt litt på sengen. Men selvsagt slapp han med en gang han fant ut at jeg ikke var en god paprikabit eller ost. 

Vakre, snille, gode Ezio med all den vakre lange pelsen. 

Ezios siste dag

Så en dag kommer Ida løpende og sier at han ligger helt stiv. Han var ikke død, men absolutt døende. Vi holdt ham litt på omgang. Sørget for at han luktet oss. Men fikk ikke mye kontakt med ham.

Til slutt pakket jeg Ida inn i sengen og la Ezio i hendene hennes. Satte på tv’en. Hun holdt ham helt til kroppen hans ga opp. Til slutt kom hun ut til meg å sa «Nå er han død. Jeg har ikke flere tårer igjen..» 

Det er godt å vite at Ezio ikke døde alene. Selv om han ikke var bevisst hele tiden, luktet han Ida og kjente varmen hennes helt til slutt. Nå ligger han ute i hagen med de andre hamsterne. For selvsagt tok vi med Lissie, Bamse og Ella da vi flyttet. 

En ung rampete Ezio, før pelsen hadde vokst til full lengde. 

Det er fryktelig tomt her nå. Ida sliter med å sove for hun klarer ikke å sove uten susingen fra hjulet om natten.. Hun savner Ezio så. 

Selv om ingen selvsagt kan erstatte Ezio blir det ikke lenge til tomrommet blir fylt med en ny liten tass. Dere får følge med. Det er ikke lenge til lille Kristoffer kommer. Han er også en nydelig liten tass😊

Borte men aldri glemt! Ezio 2014-2017

Hipp hurra! 

I dag, 17. mai, er ikke bare Norges bursdag. Det er også Ezios store dag! Idag ble han nemlig 2 år! 

Ezio sin gave var en aktivitetsleke med litt snadder i. I tillegg fikk han også en svær løvetann! 

Vi lar bildene snakke for seg:

  Mmmm! Noe lukter godt! 

  Kan du se hva godisen er! 

  Den skal jeg ha! Jeg tar et godt tak her og henger i den, jeg. 
Her lo vi godt. For vi tenkte at han måtte jobbe mer enn som så – Haha! 

Men så viste det seg at Ezio nok var flinkere enn som så – han klarte å rive av hele greia og stakk så rett inn i huset sitt med hele byttet 😝 Så da fikk jeg ikke tatt flere bilder… 😁

Og mens Ezio nyter sine to store biter med gulost, og en stykk stor løvetann, så tar jeg bilde av noe mye mer spennende:

  Ezios har endelig fått drikkeflaske igjen. Vi har en sten under så teppet under ikke skal bli våt for det drypper litt når han nettopp har drukket av den. 

Håper dere alle hadde en fin feiring i dag, og at dagen i morgen ikke blir for tung. Man burde ha en fridag etter 17. mai, synes nå jeg. Heldigvis er det bare tre dager igjen så er det helg igjen.

Arvins kjæledyr

Arvin har mast og mast om å få kjæledyr han kan ha på rommet sitt, men jeg har holdt igjen da jeg syntes han var for liten.

Nå har vi jo fått Benny og han får ofte sove på rommet hans. Det er jo fryktelig koselig, men også et problem om Arvin skal ha kjæledyr på rommet sitt. Benny vil glatt myrde enhver pesldott i hans vei og vi ble derfor enige om at en hamster eller rotte ikke var helt lurt. Arvin vil nemlig at Benny skal fortsette å sove hos ham.

Så hva slags dyr kan man da ha på et rom med et farlig rovdyr? Svaret ble…

Akvarium! 

Hva! Kjedelig!? Nei faktisk ikke. Fisker er også dyr med personligheter og er ganske så artige å sitte å følge ned på. Og så kan man ha flere på en gang! 

Arvin har spart lenge og vel og endelig kjøpte vi et akvarium. Valget falt på et akvarium på 110 liter. Jeg hadde akvarium som liten, men den var bare 50 liter. Det rare er et jo mindre akvarium jo mer jobb. Det er merkelig nok lettere å holde gode vannverdier om karet er minst 100 liter.

Slik ble karet til slutt:  

 

Her er akavriet fortsatt tom for fisk for det tar tid før vannkvaliteten blir klar for fisker å leve i.

Arvin bestemte selv hvordan det skulle se ut, men jeg hjalp ham selvsagt.  Han kjøpte huset, hulen og trestubben for egne penger. Vi synes det ble veldig fint. 

De første fiskene vi hadde i var to Ancistruser. De er sugemaller og henger seg fast på blader, glassvegger og annet for å gnage i seg alger. Vi hadde håpet å få en gutt og en jente, men det ser ut til at det er to gutter. Her er en av dem:  

 

De har fått navnene Gustav og Filip og elsker agurk. (Du kan se film hvor de spiser agurk på min instagramkonto)

 

Vi ser forskjell på dem ved at Gustav er lysere enn Filip 

Visste du at Ancistruser ikke har fiskeskjell men lærhud? De kan bli ca 15 cm lange. Gustav og Filip kommer altså til å vokse en god del.

Gustav og Filip fikk ha alle de 110 literne for seg selv i en uke før de neste beboerne flyttet inn.

Mer om dem i et annet innlegg.

Å ha akvarium er veldig hyggelig. Selv on Arvin er litt liten til å styre med vannkvalitet så passer han nøye på at de får nok – men ikke for mye – mat hver kveld. Han har også sagt at det er veldig hyggelig å ha akvariet på rommet for da er det hele tiden noe som beveger seg og holder ham med selskap.
Hilsen fra oss alle her 😊🐹🐭🐭🐶🐠

Lenge siden sist!

Hei! Nå er det jammen meg på tide med en liten oppdatering fra oss. I mellomtiden har jeg forsøkt å svare alle som har spurt meg spørsmål. Om jeg har glemt noen beklager jeg dette.

I alle fall! Ezio har fått seg litt av en hårmanke siden sist. Når han står opp om «morgenen» ser man en bustete hårball som kommer ut av sovehuset. 

Mens Ida gjorde rent i buret hans så benyttet jeg anledningen til å gre ham litt.   

  Ble han ikke fin? Ida kaller ham for Ezio-gull. Han skinner nesten som gull her i alle fall – selv om bakgrunnen ødelegger litt.

Mens Ida står med hodet ned i samlakassen kommer hun med to gode kommentarer til rengjøringen av Ezios lille hjem:

  1. Det er så enkelt å gjøre rent nå som vi ikke lenger har masse strø å skuffe!
  2. Dette tar jo faktisk ikke mer enn fem minutter!

  Det er kjempenkelt å gjøre Ezios bur. Ingen grunn til å sluntre unna med andre ord! 
Mens Ida innreder Ezios hjem tar han en snusetur på sengen hennes: 

 Idas rom bærer preg av å være en smule rotete. Hu mor prøver å ikke se eller si noe, men heller passe på at Ezio ikke forsvinner i alle de feilplasserte tingene😏

Ida valgte å ommøblere litt. Mon tro hva Ezio synes om det..:  Ezio er litt usikker på hva han mener om at huset nå står et annet sted enn før.🤔

  Doen er i alle fall på riktig sted! Den er ny forresten. Den gamle var blitt så inntørket og udelikat at vi kjøpte en ny. 

 Opprevet dopapir må til for å få det mykt og fint inni sovehuset. Men det endte med at vi måtte flytte huset tilbake til der den sto før 😉

  Ida og Ezio 😍😍

I mellomtiden har Arvin fått kjæledyr han også… 

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget.


Vi flytter!

Altså bloggen blir slik den er, men vi menneskene flytter og da følger selvsagt dyrene med.

Å flytte er i grunnen ganske stressende og krever en del logistikk. Samtidig er det viktig at dyrene ikke blir for stresset også. 

De første til å flytte er chillajentene våre Pepsi og Luna. Ta det med ro, de er ikke overlatt til seg selv. Vi flytter i en generasjonsbolig og Mommo passer godt på dem. Hun synes de er så søte og gjør rent hos dem hver dag. De er i trygge hender. Snop og litt kos får de også vet jeg.

Å flytte et så stort bur er ikke bare bare. Heldigvis har jeg stasjonsvogn ellers hadde det ikke gått. Fikk så vidt skvist inn burgitteret, bunnen og to fulle sekker med mat. Og det med begge setene bak felt ned. Jentene reiste med meg foran i bilen.  

Pepsi og Luna venter utålmodige i reisekassen sin. De likte seg ikke! Bare se som de roter! Men vi hadde jo ikke noe valg..

Dere kjenner kanskje igjen kassen? Det er en av kassene jeg brukte til Bamsebarna (hamsterbabyene). De hadde godt med luft for lokket har stort åpent gitter. Men de romsterte voldsomt der til å begynne med. Veltet både mat og vann før de til slutt roet seg. 

Jeg festet kassen godt fast med setebeltet. Endelig roet de seg. Det hjalp nok også å høre på rolig musikk i bilen. Det passer forresten bra at det er jentekassen de reiser i. 

 Den direkte solen bekymret meg. Heldigvis ble det overskyet etterhvert. Ørene til Luna gikk fra pudderrosa til sterk rosa – før de heldigvis ble pudderrosa igjen. Pepsi passet på å slumre i skyggen av søsteren så hennes ører holdt seg i en bedre farge enn Lunas.

Vel fremme i nytt hus. Dette er et midlertidig rom. De skal senere flytte ned til Mormor. Hennes hund Balder bryr seg ikke noe særlig om dem. Han er over 12 år gammel og har vel egentlig nok med seg selv. Benny angriper dem derimot om han kan. Det vil derfor være tryggere for dem hos henne. Dessuten er det ikke plass til dem på Idas nye rom. 
Jentene fant seg fort til rette i nye omgivelser. Men Mommo mente det nok var litt for stille der for dem. De er tross alt vant til lydene fra Ida og hennes venner. Hun har derfor satt inn en redio til dem. 

Dett var dett for denne gang. Ezio flytter etter sammen med resten av oss senere neste måned. Helst ikke i samme bil som Benny! 

Ellers tusen takk til alle som leser bloggen. Still gjerne spørsmål. Jeg svarer så fort jeg kan! 

Hilsen HamsterMamma🐹🐭🐭🐶

Nytt år og nye leker og godterier

Forrige helg var vi en tur innom dyrebutikken på Manglerud senter. Der hadde de faktisk et veldig godt utvalg i leker og snop som passer til store og små gnagere. Jeg anbefaler å ta en tur dit om du har anledning.

Vi kom hjem med disse lekene til Luna og Pepsi:

20140122-143344.jpg Disse burde falle i smak!

Vi hang den runde ballen opp mens jentene var i lekerommet:

20140122-143622.jpgVi var veldig spente på om de ville like den. Men neste dagen lå stråballen nede i bunnen av buret. Tråden som ballen hang i og kroken i tre var derimot borte vekk. Uten noe å henge i egner den seg ikke i buret for den kommer bare til å falle ned av hyllene. Jeg kommer derfor til å legge den i lekerommet hvor de kan trille den rundt mens de forsøker å gnage på den. Den andre leken har en tynn kjetting og er kanskje mer solid? Håper det, for det er jo morsomt for dem å ha noe nytt å gnage på.

Vi kjøpte også litt snop:

20140122-144206.jpgDet er så lenge siden vi har hatt disse hos oss. Maiskolbene er veldig populære. Ettersom Pepsi og Luna fikk leker så ble det bestemt at Bamse og Ella skulle få maiskolbene. Kjeksene er harde og gode å gnage på. De kommer i tre smaker. Mais, grønt og gulrot. Ettersom chillaer ikke skal ha gulrot, så får hamsterne de med oransje fyll og så får chillaene de med gult og grønt fyll.

20140122-144611.jpgArvin holder et godt tak i Ellas maiskolbe. Hun eeelsker maiskolbe, og ville helst tatt den rett ned i sovehuset med en gang. Men det ville ikke blitt noe moro for oss, så hun fikk pent slite, gnafse og dra litt i den først.

20140122-144953.jpgBamse er også fryktelig glad i tørket mais!

Visste du at man kan legge maiskolbene i mikroen og poppe dem? Det kan jeg love også vil falle i smak. Bare hold godt øye med mikroen, for det blir bitte bitte små popkorn som lett blir svidd!

20140122-145327.jpgBamses døråpning er for liten til en hel maiskolbe på tvers! Hun fikk det til til slutt, da.

Mer vond lukt!

Ok! Jeg tror jeg blir gærn altså! Men jeg sverger at jeg lukter urinlukt i Idas rom.

Jeg sitter på sengekanten og leser Harry Potter, over 1,5 meter fra burene til Bamse og Ella. Likevel lukter det surt helt hit. Men Ida sier hun ikke kan lukte noe. Men jeg har sensitiv nese, så jeg vet hva jeg lukter. Og en slik stank kan man ikke ha – spesielt ikke i et rom man sover i!

«Når byttet du på doene deres?» sier jeg anklagende til Ida. «I går! Det lukter ikke noe», sverger hun. Jeg stikker nesen inntill burene. Neida, det lukter ikke noe. Jeg stikker nesten hodet nedi Ellas bur, men det lukter rent der… Og doene er ikke skitne. Jeg setter meg igjen på sengekanten, men der er den fordømte stanken igjen… 😦

Det tar faktisk noen dager før Ida finner ut at mammas sære nese hadde rett. Når hun gjør rent i Ellas bur. Men kilden var ikke helt der vi trodde. Det var ikke i Ellas bur det luktet, men under! En stor inntørket ekkel dam under! Æsj! Men hvordan?

20131201-232754.jpgBeklager det udelikatet bildet..

Joda, det er sprekk i Ellas burbunn! Og det i det hjørnet hvor doen står – hvor Ella selvsagt ikke kan gå i doen som er meningen men bak.. Så har altså urinen rent gjennom sprekken og ut under..

20131201-232936.jpgDet er faktisk en ganske stor sprekk!

Men buret har jo ikke falt i bakken. Den har stått trygt på bordet sitt hele tiden. Det må ha skjedd sist vi gjorde rent. Kanskje vi har satt buret for hardt ned på gulvet? Det er det eneste jeg kan komme på. Men ærlig talt! Dette er ikke hva man kan kalle imponerende kvalitet! Er faktisk litt sur.

Men nå er skaden skjedd. Jeg har liten lyst til å kjøpe ny bunn eller nytt bur. Ikke er det så enkelt å tette et slikt hull heller. Kan jo ikke tette med gaffatape innvendig, for det vil Ella garantert gnage på. Under er liksom ikke noe vits i, for blir tapen våt så løsner den bare eller vil holde på stanken. Så jeg har bare latt den være. Har satt doen hennes der. Og merkelig nok så har hun latt den stå og bruker den.

Ja, så det var dagens lille hjertesukk! Jeg håper buret holder. Viss ikke blir det Ikea boks på henne. De sprekker i alle fall ikke!