RIP kjære Ezio..

Det har vært en lang stund siden jeg har skrevet her inne. En stund orket jeg heller ikke å svare på spørsmål. Dette beklager jeg veldig.

Ikke bare har jeg hatt store forandringer på jobb med en svær omorganisering med ny seksjon, ny sjef og til dels nye oppgaver. Men Ezio var heller ikke helt pigg de siste månedene. 

Hos dyrlegen

Det begynte med at han lagde rare nasale lyder. Pipelyder fra nesen. Så vi bestilte time hos dyrlege. Men noe jeg fort fikk erfare er at det øyebliket du flytter ut av Oslo møtes du av dyrleger som ikke er opplært i små gnagere som hamstere. 😕

Den første vi gikk til ga opp nesten med en gang. Ja, her var det ikke mye å gjøre. Vi måtte være forberedt på at han var døende. Hun mente det mest sannsynlig var en svulst. Men vi fikk da antibiotika i håp om at det kunne hjelpe. Vi skulle gi antibiotika hver dag i en uke, morgen og kveld. Ezio var en tålmodig pasient, men ville helst være hos mamma Ida. 

Medisinen falt ikke i smak

For det første hatet Ezio smaken på medisinen. Han gikk som regel bak hjulet sitt etterpå for å brekke seg. Ikke en gang en godbit hjalp mye på smaken. 😬

For det andre så er jo hamstere nattaktive dyr. Å gi medisinen på kveldstid var greit nok, men om morgenen.. Jeg måtte altså i en hel uke vekke en syk hamster som endelig hadde klart å sovne for å gi æsje-medisin. Med Ella husker jeg at vi kun skulle gi medisinen en gang om dagen. Det får meg til å lure på om dyrlegen i det hele tatt husket på at hamstere sover på dagtid. 

Jeg var utrolig lettet når uken var omme og jeg slapp å plage Ezio. Man må aldri avslutte en antibiotikakur før hele kuren er gjennomført. For ellers virker den ikke skikkelig. Men jeg var veldig fristet til å gjøre nettopp det. 

Ny tur til dyrlegen

Virket kuren? Ikke egentlig. Kanskje litt? Han vraltet fortsatt rundt med disse pipelydene og det rev oss i hjertet. Men Ida nektet å gi opp, så vi fant en ny dyrlege. Hun hadde heller ikke peiling på hamster. Men hun tok seg god tid med ham. Lyttet, studerte og vurderte. Iom at antibiotikaen ikke hadde hjulpet ville hun ikke utsette ham for enda en kur. Men hun var enig med meg i at det ikke var noe i veien med lungene hans. Det var i nesen lydene kom fra. Det kunne være en svulst, men hun hadde ikke utsyr lite nok til å undersøke nærmere. Om han ble værre måtte vi vurdere å la ham gå. Men han virket jo pigg nok ellers mente hun. Han var jo tross alt en gammel kar. 

Så vi dro hjem. Vi oppdaget snart at var det varmt i rommet forsvant de nasale pipelydene. Så Idas rom ble det varmeste rommet i huset. Han ble piggere og løp rundt i hjulet sitt. Og oppførte seg ganske normalt. Men sov ikke lenger i huset sitt. Mulig det ble vanskelig å puste der inne? 

Senile Ezio

Han sov ute i en haug med dopapir. Drakk masse vann. Tisset mye. Noe som kan tyde på nyre problemer. Han hamstret ikke lenger. Men satt heller oppi matskålen og spiste. Løp i hjulet. Likte å bli kost med.

Men etterhvert ble det mer og mer tydelig at han var en gammel mann. Han løp ikke like pigg rundt som før. Noen ganger virket han litt senil. Gikk en retning. Stoppet og liksom lurte på hva det egentlig var han skulle. 

Når jeg holdt ham trodde han at fingrene mine var mat og småbet meg. Etzio har AlDRI bitt. Så her ble jeg tatt litt på sengen. Men selvsagt slapp han med en gang han fant ut at jeg ikke var en god paprikabit eller ost. 

Vakre, snille, gode Ezio med all den vakre lange pelsen. 

Ezios siste dag

Så en dag kommer Ida løpende og sier at han ligger helt stiv. Han var ikke død, men absolutt døende. Vi holdt ham litt på omgang. Sørget for at han luktet oss. Men fikk ikke mye kontakt med ham.

Til slutt pakket jeg Ida inn i sengen og la Ezio i hendene hennes. Satte på tv’en. Hun holdt ham helt til kroppen hans ga opp. Til slutt kom hun ut til meg å sa «Nå er han død. Jeg har ikke flere tårer igjen..» 

Det er godt å vite at Ezio ikke døde alene. Selv om han ikke var bevisst hele tiden, luktet han Ida og kjente varmen hennes helt til slutt. Nå ligger han ute i hagen med de andre hamsterne. For selvsagt tok vi med Lissie, Bamse og Ella da vi flyttet. 

En ung rampete Ezio, før pelsen hadde vokst til full lengde. 

Det er fryktelig tomt her nå. Ida sliter med å sove for hun klarer ikke å sove uten susingen fra hjulet om natten.. Hun savner Ezio så. 

Selv om ingen selvsagt kan erstatte Ezio blir det ikke lenge til tomrommet blir fylt med en ny liten tass. Dere får følge med. Det er ikke lenge til lille Kristoffer kommer. Han er også en nydelig liten tass😊

Borte men aldri glemt! Ezio 2014-2017

Fordi han fortjener det!

Ezio er en stor gutt. Ikke bare er han nå over to år, men han er også ganske lang. Oppdretthamstere er gjerne litt større enn de du får kjøpt i butikk da oppdrettere velger ut de med gener som blant annet gir store og rolige dyr. 

Ezio er altså lengre i kroppen enn det både Bamse og lille Ella var. Det betyr at han har begynt å få problemer med hjulet sitt. De fine silent spinner hjulene jeg kjøpte til Ella og Bamse er rett og slett for små for ham. 

Ida har en stund nå sagt at han ikke lenger bruker hjulet sitt. Det er jo ikke bra for han trenger sin nattlige mosjon! Vi dro derfor ut å kjøpte et nytt til ham. Men den må være stillegående. Ikke noe knirkehjul takk! Det var jo derfor vi kjøpte Silent spinner til jentene, husker dere?

Valget falt på denne:  

 

Den er laget av sponplater og selges i de fleste dyrebutikker. Vi valgte størrelse medium. 

Her er et bilde som viser hvor mye større den er enn Silent spinner: 

 Silent spinner har bare en diameter på 16,5 cm. Det er ok for en liten syrisk hamster men ikke for lange Ezio! 

I det nye løpehjulet kan han endelig løpe med rett rygg igjen. Og det er viktig for ellers kan hamsteren få ryggskader. 

Men ettersom dette hjulet er laget av tynne sponplater så er det ikke til å unngå at det er fliser som stikker opp. Har hørt at noen har funnet hjulet neste dag full av blodflekker fordi hamsteren har skadet seg på flisene. For å være på den sikre siden slipte jeg vegg de flisene jeg fant. Jeg orket ikke å gå ned i kjelleren etter sandpapir så jeg fant frem neglefilen og filte løs alt av fliser:  

 Det var spesielt på kantene flisene stakk opp. 

Så hvordan like Ezio overraskelsen? Ifølge Ida bruker han den flittig om natten. Hun hører så vidt hjulet. Men da jeg skulle ta bilde av Ezio og hjulet var han ikke spesielt samarbeidsvillig:

 Jeg fikk bare ruskete bilder av ham på vei ut av hjulet🙄

 Sukk! Dette var det beste jeg fikk til. Her hamstrer han litt mat jeg la i. 

Bildet over gir jo absolutt ikke noe godt inntrykk, for han sitter jo som en rund ball mens han dytter mat inn inn i kjakene. Jeg hadde håpet på et bilde hvor han løper med strak rygg så dere kunne få et godt inntrykk av det nye hjulet hans. Men sånn er det med hamstere. Gidder de ikke, så gidder de ikke.

Jeg avslutter med et bilde av Ezio i løpeballen sin mens han ventet på rent bur og overrakselsen sin:

  
Hilsen oss alle her i HamsterMamma😊🐹🐭🐭🐶🐟

Hipp hurra! 

I dag, 17. mai, er ikke bare Norges bursdag. Det er også Ezios store dag! Idag ble han nemlig 2 år! 

Ezio sin gave var en aktivitetsleke med litt snadder i. I tillegg fikk han også en svær løvetann! 

Vi lar bildene snakke for seg:

  Mmmm! Noe lukter godt! 

  Kan du se hva godisen er! 

  Den skal jeg ha! Jeg tar et godt tak her og henger i den, jeg. 
Her lo vi godt. For vi tenkte at han måtte jobbe mer enn som så – Haha! 

Men så viste det seg at Ezio nok var flinkere enn som så – han klarte å rive av hele greia og stakk så rett inn i huset sitt med hele byttet 😝 Så da fikk jeg ikke tatt flere bilder… 😁

Og mens Ezio nyter sine to store biter med gulost, og en stykk stor løvetann, så tar jeg bilde av noe mye mer spennende:

  Ezios har endelig fått drikkeflaske igjen. Vi har en sten under så teppet under ikke skal bli våt for det drypper litt når han nettopp har drukket av den. 

Håper dere alle hadde en fin feiring i dag, og at dagen i morgen ikke blir for tung. Man burde ha en fridag etter 17. mai, synes nå jeg. Heldigvis er det bare tre dager igjen så er det helg igjen.

Arvins kjæledyr

Arvin har mast og mast om å få kjæledyr han kan ha på rommet sitt, men jeg har holdt igjen da jeg syntes han var for liten.

Nå har vi jo fått Benny og han får ofte sove på rommet hans. Det er jo fryktelig koselig, men også et problem om Arvin skal ha kjæledyr på rommet sitt. Benny vil glatt myrde enhver pesldott i hans vei og vi ble derfor enige om at en hamster eller rotte ikke var helt lurt. Arvin vil nemlig at Benny skal fortsette å sove hos ham.

Så hva slags dyr kan man da ha på et rom med et farlig rovdyr? Svaret ble…

Akvarium! 

Hva! Kjedelig!? Nei faktisk ikke. Fisker er også dyr med personligheter og er ganske så artige å sitte å følge ned på. Og så kan man ha flere på en gang! 

Arvin har spart lenge og vel og endelig kjøpte vi et akvarium. Valget falt på et akvarium på 110 liter. Jeg hadde akvarium som liten, men den var bare 50 liter. Det rare er et jo mindre akvarium jo mer jobb. Det er merkelig nok lettere å holde gode vannverdier om karet er minst 100 liter.

Slik ble karet til slutt:  

 

Her er akavriet fortsatt tom for fisk for det tar tid før vannkvaliteten blir klar for fisker å leve i.

Arvin bestemte selv hvordan det skulle se ut, men jeg hjalp ham selvsagt.  Han kjøpte huset, hulen og trestubben for egne penger. Vi synes det ble veldig fint. 

De første fiskene vi hadde i var to Ancistruser. De er sugemaller og henger seg fast på blader, glassvegger og annet for å gnage i seg alger. Vi hadde håpet å få en gutt og en jente, men det ser ut til at det er to gutter. Her er en av dem:  

 

De har fått navnene Gustav og Filip og elsker agurk. (Du kan se film hvor de spiser agurk på min instagramkonto)

 

Vi ser forskjell på dem ved at Gustav er lysere enn Filip 

Visste du at Ancistruser ikke har fiskeskjell men lærhud? De kan bli ca 15 cm lange. Gustav og Filip kommer altså til å vokse en god del.

Gustav og Filip fikk ha alle de 110 literne for seg selv i en uke før de neste beboerne flyttet inn.

Mer om dem i et annet innlegg.

Å ha akvarium er veldig hyggelig. Selv on Arvin er litt liten til å styre med vannkvalitet så passer han nøye på at de får nok – men ikke for mye – mat hver kveld. Han har også sagt at det er veldig hyggelig å ha akvariet på rommet for da er det hele tiden noe som beveger seg og holder ham med selskap.
Hilsen fra oss alle her 😊🐹🐭🐭🐶🐠

Lenge siden sist!

Hei! Nå er det jammen meg på tide med en liten oppdatering fra oss. I mellomtiden har jeg forsøkt å svare alle som har spurt meg spørsmål. Om jeg har glemt noen beklager jeg dette.

I alle fall! Ezio har fått seg litt av en hårmanke siden sist. Når han står opp om «morgenen» ser man en bustete hårball som kommer ut av sovehuset. 

Mens Ida gjorde rent i buret hans så benyttet jeg anledningen til å gre ham litt.   

  Ble han ikke fin? Ida kaller ham for Ezio-gull. Han skinner nesten som gull her i alle fall – selv om bakgrunnen ødelegger litt.

Mens Ida står med hodet ned i samlakassen kommer hun med to gode kommentarer til rengjøringen av Ezios lille hjem:

  1. Det er så enkelt å gjøre rent nå som vi ikke lenger har masse strø å skuffe!
  2. Dette tar jo faktisk ikke mer enn fem minutter!

  Det er kjempenkelt å gjøre Ezios bur. Ingen grunn til å sluntre unna med andre ord! 
Mens Ida innreder Ezios hjem tar han en snusetur på sengen hennes: 

 Idas rom bærer preg av å være en smule rotete. Hu mor prøver å ikke se eller si noe, men heller passe på at Ezio ikke forsvinner i alle de feilplasserte tingene😏

Ida valgte å ommøblere litt. Mon tro hva Ezio synes om det..:  Ezio er litt usikker på hva han mener om at huset nå står et annet sted enn før.🤔

  Doen er i alle fall på riktig sted! Den er ny forresten. Den gamle var blitt så inntørket og udelikat at vi kjøpte en ny. 

 Opprevet dopapir må til for å få det mykt og fint inni sovehuset. Men det endte med at vi måtte flytte huset tilbake til der den sto før 😉

  Ida og Ezio 😍😍

I mellomtiden har Arvin fått kjæledyr han også… 

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget.


Ezio når nye høyder

Ezio liker det nye huset sitt, men ser det ikke ut som om han pønsker på noe her?  Han går med faste skritt opp til annen etasje.. 
Med bestemte bevegelser klatrer han videre opp på taket. «Hva nei, hallo hva skal du der!» spør jeg.  

 Ezio svarer ikke, bare ser målbevisst oppover..   Strekker seg opp og tar tak om kanten på kassen.. 

 Tar sats og..! 

Det krever litt muskelarbeid det her. Men han er en sterk liten kar..

  Men vel oppe ser han ned i et stort stup. Og plutselig er han ikke like selvsikker lenger.  
 Der stopper dagens bilderekke for jeg «reddet» ham før han fikk bestemt seg for hva hans neste steg skulle bli. 
For å være på den sikre siden har vi nå satt tunge ting på lokket. Idas sprettballsamling. Det er ikke like populært!    

 Å! Urettferdig altså! 

Ezio får nytt hus

Selv om det fortsatt står noen esker her og der som enda ikke har blitt pakket ut – vil jeg noen gang få dem pakket ut? – så har Ezio og Co kommet vel i havn i nytt hjem i ny by. 

Ezio har fått nytt hus og hu mor har fått seg ny mobil etter at den gamle gikk inn i en uhelbredelig koma. Nytt mobilkamera må testes ut og Ezio har vært villig modell. 

  Titt tei der oppe! 

Han er veldig fornøyd med sitt nye toetasjers tømmerhus. Faktisk så fornøyd at den gode lune hulen ble overlatt tom og forlatt allerede samme kveld. 

 
 Huset har to rom. Den øverste kommer med terrasse og utsikt over hele kongerike!

 

Han sover mest i første etasje for der har han jo et mykt vegg til vegg teppe å sove på. I tillegg får han opprevet tørkepapir for å gjøre det ekstra lunt og hyggelig.  

  
   

For de som lurer så koster tømmerhytten 149,- 

Takk for du stakk innom oss 🙂